Chris måtte operere....

Stakkars Chris vår pusekatt han har hatt det tøft

den siste tiden men han er hedigvis frisk nå det ser

iallefall ut sånn nå å vi krysser fingrene for at han får være det .



 

 

Det virket som om det var noen som om noen ville gi Chris

det siste nådeskuddet før han flyttet. Nå høres det ut som han ble

skutt men det ble han absolutt ikke men en katt bet han i rompa før

vi flyttet ut hit til Aspö.

 

En av de siste dagene vi bodde i Tumbo kom han hjem etter en av sine

turer ute å vi merket fort at noe var feil det første var jo at det dryppet blod

ned på gulvet å at Chris virket livredd.

 

Etter å ha gått over hele kroppen hans fant vi ut hva det var han hadde ett sår bak 

ikke så langt ifra rompa å det så ikke godt ut. Nå er ikke jeg ekspert på katter

men man kan si det sånn det var ett avlangt hull å man kunne se rett inn i han

det var rett og slett forferdlig.

 

Nå er det sånn at katter har tydligvis ett skinn som ligger ganske løst rundt

katten så det så nok verre ut enn det var å det var jo ikke så stort

heller men han er jo vår lille baby så mitt kattemamma hjertet gråt for han.

Men Chris tok tak i saken sjøl å begynte å slikke seg på såret det er vell det katter

gjør vil jeg tro men du kan si det sånn såret ble mindre og det var ingen tegn på

rødt eller betennelse og etter noen dager hadde hullet lukket seg å det eneste han 

hadde var ett lite smalt arr å vi kunne puste lettet ut iallefall for en stund.



Her er Chris på til til Vetrinæren du kan nesten se at han vet at noe er på gang

 

Men Chris var livredd for å gå ut å han hadde god grunn i det året vi bodde

der kom han aldri overens med nabokatten som også er en hankatt

å det endte hele tiden med at Chris fikk juling eller ble jagd.

Nå har vi prøvd å studere Chris i situvasjoner der han har vært i nærheten av en

annen katt å ser til våre store fortvilese at han forsvarer seg ikke han kan frese

og lage lyd men han slåss ikke tilbake å han er redd for andre katter.

Men det hører jo med til historien at han ble funnet av oss når han

var ca 3-4 uker han er en villkattbaby han var så liten ca 170 gram 

å vi reddet han ved å mate han med tåteflaske.

 

Nå er Chris en stor og nydelig katt på 6,7 kg så han skulle ikke ha

noen problemer med å kunne forsvare seg ovenfor andre katter men den delen

rak han aldri å lære seg av sin kattemamma så han har en del ting som ikke

er helt normalt som for andre katter men det er vel derfor vi elsker han 

enda mere.

Men iallefall han var mere redd for å gå ut det ble så ille at det styrte livet vårt også

vi kunne ikke slappe av når han var ute ville helst være ute med han samtidig

så vi prøvde på det også men det er ikke så lett med en katt.




 

Når vi trodde at alt var bra etter såret begynte Chris å oppføre seg veldig merklig

han begynte å bite av seg pelsen rundt stedet der såret hadde sittet. det så jo

helt merklig ut vår katt er svart men det er bare yttert på pelsen han er nemlig hvit/grå

under så det syntes veldig godt snart hadde han bitt av så mye pels så det så

ut som noen hadde barbert en runding på størrelse med en 5 krone.

 

Hadde han bare gitt seg der men det gjorde han ikke det gikk noen dager så

begynte han å gjøre det nederst bak på ryggen denne gangen mere å så mye

at han lagde så på seg selv å han begynte å blø.

Det var helt forferdlig å se på .

 

Å som alle andre idioter gikk vi på nettet å googlet hva var det som kunne

feile vår elskede katt å det var ikke litt hva det kunne være det sto at

om en katt skulle eller holdt på å flytte kunne den begynne å gjøre sånn

det var alt fra hudeksem,skabb,katteaids og alt mulig greier

man friker jo nesten ut av sånne ting å de verste var jo de forumenne som

er på nettet der folk har spurt om hva kan det være å masse verdensmestere

på katter som antagligvis ikke kan en shit legger ut den ene historien etter den

andre. Å jeg var så dum at jeg leste det å trodde en stund at nå kom Chris 

til å bli avlivet at han hadde fått ett eller annet forferdlig greie. 

 

Å etter en natt uten søvn å når jeg sto opp å oppdaget at han hadde begynt

å lage enda flere sår å nappe av seg enda mere pels pluss at øye hans begnte

å verke igjen ( noe det har gjort til og fra i 1 år siden den katten har med gjevne 

mellomrom gått til angrep på det øye vet ikke hvor mange ganger han kom hjem med blå veis

å blod rennende ut av det øye)

 

Så da var det bare å komme seg til dyrlegen å jeg ville ikke reise alene med

han etter alle de skrekkhistoriene måtte jeg ha med Mikael.

 

Vi viste jo ikke hva som egentlig hadde skjedd med han den dagen han kom hjem

med det avlange hullet vi trodde mest på at han hadde blitt jaget å løpt igjennom

noe kratt eller skarpe ting å skjært seg.

 

Men med ett blikk og ett par raske undersøkelser så vetrinæren dette er ett typisk

bittskadefra en annen katt så da fikk vi svar på hva det var iallefall.

Å hun fortalte at det er også vanlig at om man får betennelse som Chris hadde

fått fikk man byller/kuler under huden som spredde seg å da prøvde katten å

komme til å lage hull for å få ut verken.

Så der internett idioter som kan alt om katter å skremmer opp stakkars andre som

leter etter seriöse svar for sitt elskede dyr at dere får sove om natta å håper dere 

ikke har noen katter sjøl.

 

Så hva lærte jeg av dette jo aldri hør på noen andre enn fagfolk det vil si vetrinærer

har også lagt merke til at alle som har katter er verdensmestere på alle sykdommer og ting 

men heretter lukker jeg det døve øret til kun vetrinæren teller.



 

 

Så det som skjedde var at vetrinæren sa at hun måtte ta Chris inn for å söve han ned regner

med at det blir som narkose på Norsk å gå inn under huden på Chris å prøve å få

vekk betnnelsekulene å rense opp skikkelig der . Hun skulle også inn å titte bak øye

til Chris for å se om det var noe som var feil der.

Å så klart kunne ikke dette skje med engang det er med dyr som med mennesker de må

faste før en operasjon å det må planlegges.

Så operasjonen ble satt til 3 dager etter på en fredag så Mikael kunne være sammen med meg

og Chris de første dagene hjemme å det er jeg sjeleglad for.

 

Fredagen kom å Chris merket vell på meg at jeg var nervevrak det der er merklig jeg ha selv operert

massevis av ganger å hatt flere narkoser enn jeg kan huske men var mere nervøs for Chris enn

jeg noen gang har vært for meg selv når jeg skal operere. Men det har det jo også

vært når mine barn og mann skulle operere har vært mere nervøs av det enn meg selv.

Chris var det man kaller dritsur da vi sto opp tidlig fredags morgen ikke hadde han fått

mat verken kvelden før eller når vi sto opp å ikke fikk han gå ut å han merket vell på

meg at noe var galt for han begynte å mjau noe han meget skjelden gjør på

turen til vetrinæren.

 

Når vi kom dit klokken 08.00 på morgen fikk jeg beskjed å komme å hente han

13.00 å tro meg det var lange timer å traske rundt i byen å vente å hver gang

telefonen ringte stoppet hjertet mitt var redd for at noe hadde gått galt med Chris.

 

Men endelig kunne jeg hente han det hadde ikke gått helt etter planen for

hun hadde tenkt å operere inn dren i han men det gikk ikke siden Chris hadde laget

masse hull i huden sin med all bitingen når han nappet pelsen så vi fikk en 

jobb som ikke var noe kul i heletatt å takk gud for Mikael for det der var ikke noe

for meg. Vi skulle kjøre engangs sprøyter inn i hullene hans hun hadde laget dem større

å spyle dem med saltvannsløsning to ganger om dagen. Har gjort det samme selv etter

operasjon men ikke sjangs om at jeg ville gjøre det på Chris men Mikael er jo så

lugn så mens jeg holdt han gjorde Mikael det og ikke bare det han dryppet to ulike

medesiner i øyet hans å ga han en halv antibiotika tablett å den var ikke liten heller

men dægen jeg er stolt av både Mikael og Chris de fikk det til <3

Nå er det 9 dager siden han ble operert å vi fikk beskjed at den første uka var

kritisk for hadde ikke spylingene med saltvann og antibiotikan virket måtte

han inn igjen til ny operasjon denne gangen mye større da var det snakk

om å skjære opp store sår å fjerne betent hud.

Men nå har det gått 9 dager å han se veldig fin ut han virker frisk og rask

noe han egentlig har virket hele tiden. Han er en glad katt igjen han er ferdig

med vonde spylinger i så de har grodd nå å antibiotikan og han fikk også

smertestillende i geleform gjennom munnen det er også ferdig.

Han slipper å gå med den idiotiske kragen som han hatet overalt på jord

og han får lov å være ute igjen. Han har igjen en dag med øyedropper

å vi krysser fingre og tær at øye er bra ellers må vi til øyespesialist

å da blir det mest sannsynlig øyeoperasjon å det vil verken vi eller Chris.

Men nå har en nybarbert rompe å en stor del av den nederste ryggen

å det ser ikke klokt ut for det er som en stor hvit/grå flekk men det vokser

heldigvis ut igjen.



 

Å nå kan jeg begynne å slappe av for nå er vår elskede katt blitt så godt

som frisk igjen.

 

Å her er ingen som kan skade han får vi håpe han stortrves iallefall her å er 

ikke redd for å gå ut å det er det beste han kan være fri til å gjøre hva han vil <3



 

Elsker den katten så mye han er jo vår lille baby <3

 

Heidi og Mikael <3

 

2 kommentarer

Iselin Renée

05.02.2017 kl.10:40

Stakkars liten <3

heidiogmikael

05.02.2017 kl.12:55

Iselin Renée: Ja det var ikke noe særlig når det sto på heldigvis virker det som alt har gått bra <3

Skriv en ny kommentar

heidiogmikael

heidiogmikael

47, Oslo

Hei vi heter Heidi og Mikael Sund bor i Tumbo i Kvicksund en liten plass mellom to store byer Västerås og Eskilstuna i Sverige :) Vi er meget aktive og har mange interesser som mat,reiser,natur,fotografering,historie,musikk og hage <3 Som dere ser i vår blogg har vi en stor urtehage/hage som Heidi bruker enormt mye tid på når Mikael er på jobb. Mikael jobber som yrkes lærer for voksne elever :) Prøver å få skrevet noen blogger når vi får tid å siden vi har en del Svenske lesere vil det også komme noen Svenske ord :) Velkommen til vår blogg og vår verden <3

Kategorier

Arkiv

hits